Pakkis bokanmeldelse

Romanen er skrevet av Khalid Hussain i 80-tallet. Pakkis var den aller første romanen som ble skrevet om innvandrernes liv i Norge. Forfatteren flyttet til Norge på samme måte som hovedpersonen i boka, han skriver om sine egne opplevelser gjennom en annen gutts liv. Den handler om den 15 år gamle gutten, Sajjad. Han flyttet til Norge da han var 4 år og har bodd der siden. Han er en helt vanlig ungdom, snakker flytende norsk, går i moderne olabukser, spiller fotball og går på fest. Hjemme bor han med mor, far og to søstre. Familien til Sajjad, spesielt faren er svært opptatt av å bevare kulturen fra Pakistan. Som for eksempel å be, gå i moskeen og gå i posebuksa. Faren vil også sende han til Pakistan for å gifte han bort. Ellers er faren ikke av den typen som slår eller behandler Sajjad på en annen dårlig måte. Faren vil bare hans beste, mens Sajjad ikke føler at det er til hans beste.
Jeg vil anbefale denne boken, hvis du er interessert i hvordan en slik kultur var i samfunnet på 80-tallet. Men det finnes bedre, nyere bøker.

Kultursjokk

2)
En gang jeg var i sør-afrika, besøkte vi ei lita bygd der de aller fattigste i landet bodde. De levde i stråhus på størrelse med utedoer. Vi møtte en familie som bestod av en jente på 13 som hadde ansvar for to babyer på et halv og et år og en gutt på 6 år. Foreldrene døde av AIDS en uke før vi møtte dem. Det eneste de hadde av mat var ris og de måtte gå flere kilometer for å hente vann. Dette er en av de mest betydningsfulle opplevelsene jeg har hatt. De levde helt motsatt av det vi gjorde, med minimalt av alt nødvendig man trenger for å overleve. Det var et kultursjokk for meg fordi det var en så brutal virkelighet i forhold til vår virkelighet. Dette var i 2004 og de har det fortsatt på denne måten, men har fått penger av oss til skole, mat og bedre husly.